Results 1 to 10 of about 41,909 (183)
En abduktiv tilnærming til institusjonell etnografi – et bidrag til sosiologisk kunnskapsutvikling
Norwegian Journal of Sociology, 2022 Utviklingen av institusjonell etnografi som forskningstradisjon har vært preget av et arbeid med å utvikle og klargjøre grenser for hva som er institusjonell etnografi, og hva som ikke er det.
Ida Holth Mathiesen +1 more
exaly +3 more sources
Kulturella Perspektiv, 2013 This article proposes intensified studies in “culture life” or “the Arts” by way of an ethnography inspired by Howard Becker’s model of Art Worlds and focusing on how, where and by whom arts are made.
Alf Arvidsson
doaj +2 more sources
Tidsskriftet Antropologi, 2022 I denne artikel beskriver vi, hvordan den antropologiske komponent af „HOPE – How Democracies Cope with COVID-19: A Data-Driven Approach“ har arbejdet etnografisk under covid-19-epidemien i Danmark. Artiklen illustrerer, hvordan coronavirus’ ustabilitet fordrede en kontinuerlig gentænkning af det etnografiske feltarbejde ...
Kristensen, Catrine Sundorf +6 more
openaire +2 more sources
Gulibarko aldaeraren inguruan (1 -Gulibar bereko azpialdaera) [PDF]
Fontes Linguae Vasconum, 2020 Louis-Lucien Bonaparte printzeak, euskara sailkatzeko bere ahaleginean, nafar Pirinioko bere talaiatik so eginez nonbait, Iruñez haraindiko multzo handi bati ‘aldaera’ gisako kategoria iritzi eta subdialecto ultra-pamplonés gisako deitura eman zion ...
Koldo Artola
doaj +1 more source
Gulibarko aldaeraren inguruan (2 – Txulapaingo azpialdaera: Ergoiena)
Fontes Linguae Vasconum, 2020 Louis-Lucien Bonaparte printzeak, euskara sailkatzeko bere ahaleginean, nafar Pirinioko bere talaiatik so eginez nonbait, Iruñez haraindiko multzo handi bati aldaera gisako kategoria iritzi eta subdialecto ultra-pamplonés gisako deitura eman zion, honen ...
Koldo Artola
doaj +1 more source
Fontes Linguae Vasconum, 1990 Euskarak 1980.urtean zituen mugak aztertzen dituen txostentxo honetan, aurreko beste lan batzuretan egin izan den madura, ohizko mugak esan genitzakeenak kontutan hartzen ditu.
Koldo Artola, Josu Tellabide
doaj +1 more source
Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund, 2009 Vigtige tendenser i den danske sundhedssektor i disse år er centralisering af behandling og øget egenomsorg. Teknologi ses ofte som en del af denne udvikling omend der eksisterer både dystopiske og utopiske forestillinger om, hvorvidt teknologi ...
Stinne Aalykke Ballegaard, Rikke Aarhus
doaj +1 more source
Teknologi Skaper Sykdom - Om teknologi, sykdom og verdier
Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund, 2009 Teknologien har endret helsevesenet radikalt de siste 200 år. Den har ikke bare endret mulighetene til å diagnostisere og behandle sykdom. Teknologien har også formet våre oppfatninger av sykdom: Teknologien etablerer de grunnelementer som definerer ...
Bjørn Hofmann
doaj +1 more source
Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund, 2009 Alternative behandlingsformers stigende popularitet i vestlige lande forklares oftest med lægevidenskabens utilstrækkelige håndtering af især kroniske sygdomme, men også lægers distance og manglende empati overfor patienterne.
Inger Kryger Pedersen
doaj +1 more source
Fidela Bernat anderea, euskal hiztun erronkariarra (eta II)
Fontes Linguae Vasconum, 2000 Bigarren eta azken ekarpen honetan F. Bernaten mintzamoldean aurki daitekeen hainbat gairi buruzko iritziak ematen saiatu gara, inoiz Erronkari bereko zein inguruko beste zenbait ibarretako datu batzuekin erkatuz. Horrez gainera haren ahotik bildu testu
Koldo Artola
doaj +1 more source